Det finnes vel ingen i denne verden som ikke har en bekjent, venn eller bestevenn? I såfall synes jeg frøktelig synd på de...
Akkurat der, er jeg veldig heldig! Jeg har mange bekjente, en god del venner, få, men utrolig gode bestevenner. Personlig syns jeg det er bedre å ha få bestevenner, enn hundrevis av venner og bekjente? - Mulig det har seg sånn at jeg har en stor trang til å snakke med noen om saker og ting. Gode venner er terapi for min del. For å da nevne de jeg ser på som bestevenner, de jeg kan stole på- dele alt med, så skal jeg vise hvor takknemlig jeg er for å ha disse menneskene i livet mitt. Venner for livet.
Hilde
(Min aller beste venninne, som jeg også bor sammen med i Kongsberg)
For et par år siden, da jeg begynte på Melsom videregående skole, skjedde det noe spesielt. Som de fleste veit, kan jeg i blant "ta litt av", og utføre mye rart. Det som da skjedde, var at jeg fikk et lite kick og spurta nedover internatgangen i hundreoghælvette. Noe jeg ikke visste var at det kom noen ned fra trappa (som da kommer ut i gangen), og det sa enkelt og greit
bang! Hilde og jeg lå midt på gulvet. Hun lo seg nesten ihjel, og jeg var livredd for å ha knust hele jenta. Ingen visste at fra den dagen hadde jeg skaffet meg en venn for livet. Seinere det året, flyttet Hilde, Silje og jeg sammen i eget hus i Melsomvik. Samboere skal Hilde og jeg være i lang tid fremover. Dette er virkelig ei jente det er verdt å bli kjent med. Ei man kan stole 100% på, og som faktisk klarer å rydde opp i tankene dine. (Hverfall i mine tanker).
Hilde betyr enormt mye for meg, og jeg tenker ofte på hva jeg skulle gjort uten henne?!Ikke annet å si enn at jeg elsker jenta mi! <3
Silje (Bestevenninne, og tidligere samboer i Melsomvik)
Som det er på de fleste skoler- førsteklassingene holder sammen! Silje var ei av de første jeg ble kjent med da jeg begynte på Melsom. Blond, søt og uskyldig jente. Vi bodde første året på internatet sammen, og var i tillegg naboer. Silje og Hilde flyttet jeg sammen med i slutten av førsteklasse. På den tiden vi bodde sammen, følte jeg at jeg lærte Silje en god del ting. Hun ble et mer selvstendig menneske, og jeg syns hun har blitt ei utrolig flott jente den dag i dag. (Ja, faktisk. Jeg tar bittelitt credit for det!). Silje var alltid der, hvis det var noe, støttet og kom alltid med en dårlig spøk. Silje vil alltid være en av jentene mine, og alltid være der hvis jeg har behov for å snakke ut. Dette er ei man kan stole på, og som gjerne vil komme med gode råd og meninger om saken. Ordentlig go'jente!
Veldigveldigveldig glad i Siljemin! <3
Renate
(Bestevenninne, tidligere nabo på internatet på Melsom og nåværende nabo på Tomb)
Som skrevet over, var det Renate jeg også ganske tidlig ble kjent med på Melsom. Hun bodde to rom ved siden av meg på internatet- men det stoppet aldri besøket. Har alltid sett på Renate som søt, og uskyldig, men veit at innerst inne er hun en av de tøffeste jeg har møtt. Hun har mot oppetter øra, og tar en hard utfordring på strak arm. Spesielt når det gjelder hester. Vi stod også på samme stall, og har hatt mange gode stunder i sammenheng med det. Hun er også ei jeg kan oppsøke hvis jeg har noe på hjertet, og er ei man kan stole på. Jeg vil alltid se på henne som en betydningsfull person, og ei jeg ønsker alt godt her i livet. Hun er også fem dager yngre enn meg, og det er enda mer morsomt!
(Haha).
Utrolig glad i Renate! <3
Kim
(Min aller beste kompis, en helt fantastisk støttespiller)
Opprinnelig var Kim en god kompis av eksen min, Odd Arne. Jeg ble kjent med Kim igjennom han, og angrer ikke et sekund på det, den dag i dag. Kim har alltid vært en utrolig god gutt, og har alltid stilt opp i ulike situasjoner. Vi har mange ganger diskutert om småting, som hvilken retning en binders kan ha, eller kranglet om hvem som har rett på den siste røyken i pakka. Likevel har vi alltid hatt en god latter etterpå. Kim har vært med meg de siste snart 6 årene. (Jøsses å tida flyr!). Jeg har virkelig ikke ord til å beskrive denne gutten, men kan si det sånn at han er fantastisk. Helt nydelig! Vi tenker som regel likt, og han har lært meg mye om forskjellige ting. Igjen tenker jeg, hva skulle jeg gjort uten deg, Kim?! Du vil alltid ha en stor plass i hjerterota mi, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fant deg.
Du betyr mye. Jeg elsker deg, vennen <3
Lars-Jørgen
(En fantastisk gutt, med en helt nydelig personlighet)
Søte Lars ble jeg kjent med våren 2010. Vi har ikke kjent hverandre lenge, med tanke på tiden, men jeg kan ikke se for meg en hverdag uten en tekstmelding fra deg. Selv om samvittigheten gnager litt fortsatt på ting som skjedde i sommer, så veit jeg at du har tilgitt meg. Utrolig takknemlig for det, og fordi vi fortsatt kan ha et så godt forhold. Du er vel den som veit det meste om meg, og som jeg alltid oppdaterer. Vi kjenner hverandre så utrolig godt, og jeg er glad for at jeg har noen som tenker veldig likt som meg selv. Godt å vite at jeg kan dra en spøk, uten at jeg får en neve midt i tryne.
(Uansett, så veit vi jo begge at jeg er mye sterkere enn deg, sååå. Haha). Og der var det i gang igjen! Som du sa engang;
Dæven, døtte- sykkelstøtte! Jeg ser fram til å ha mange år med deg i vennskap. Du betyr mye for meg.
Veldig glad i deg, Larsibass <3
Jeg veit det kanskje er noen som føler seg litt utelatt her, men jeg har nå nevnt bare de som jeg føler står meg nærmest. Selvfølgelig er det mange flere betydningsfulle mennesker som har satt sine spor i min livsvei, men hallo (?), det ville tatt meg år å skrive om alt det!
Og selvfølgelig må jeg jo skrive et par setninger om den personen som nå har blitt den mest betydningsfulle for meg. Hjermund. Jeg har ikke kjent han mer enn to mnd, men jeg velger å stole på magefølelsen min, når det gjelder han. Et menneske som er nydeligere enn han, finner jeg ikke! Hjermund er en så herlig gutt, og jeg er så glad for at han er min. Håper på veldig mange gode stunder framover med deg, vennen <3
Så til alle mine kjære der ute; jeg hadde ikke klart meg uten dere! :-*