Nå tenker du sikkert; "Å? Hva har skjedd?". Jo, det som er grunnen til at jeg føler det sånn, er at det faktisk IKKE skjer noe! Jeg har mine dager, og på mitt verste er det lite trivelig å være rundt meg, men det er veldig sjelden heldigvis! Men akkurat nå vil jeg ikke mer. Har så lyst til å skrive hva det egentlig er, men dette er internett..
Kan hvertfall si det sånn at jeg har gått rundt nå i noen uker å vært nesten helt sikker på at jeg hadde noe i magen. Ja, jeg mener gravid. Og har følt meg skikkelig oppblåst. Men psyken min er syk! Innbilt svangerskap er ikke bra for helsa veit jeg. Så jeg tok en test i går og den var heldigvis negativ - bare noen timer etter kom mensen som jeg har venter mange dager på -.- Herregud! Jeg tenker veldig mye, og kommer aldri frem til svaret jeg vil ha på ting. Jeg er ikke Gud heller liksom. Det virker også som om to av mine nærmeste venninner bare gir fullstendig faen i meg, og det sårer en del! Jeg prøver så godt jeg kan å stille opp for dem som trenger det, men som regel får jeg bare dritt tilbake, og det er jeg så luta lei!
Meninga med livet? Ja det sku jeg jaggu meg likt å visst! Jeg har ingenting her å gjøre, jeg er så drittlei av å leve som jeg gjør. Har ingenting med hvor jeg bor eller hvem jeg bor sammen med. Det jeg ikke skjønner er at de to søte jeg bor sammen med holder ut med meg! Jeg klager, syter, skryter, sutrer og er bare æsj. Har alltid vondt noe sted og klager på at jeg er feit, men klarer aldri å gjøre noe med det. Hjelper ikke å jogge når det passer meg! Faen asså. Ikke gidd å les mer om du blir irritert, som du ser så bare sutrer jeg og alt er bare dritt.
Jeg har også fått det for meg at jeg kanskje kan få tilbake han i livet mitt. Alle veit hvem jeg snakker om, så ser ikke poenget med å nevne noe navn. Men hvorfor bry meg med det, når det aldri vil skje likevel? Tvangstanker altså! Mååå bare trøkke på ringeklokka... Jeg ser ikke poenget med å være her lenger. For mange er jeg bare luft, for andre er jeg bare noe overdrevent som er syk etter oppmerksomhet. Mulig det, men det er bra at folk er forskjellige!.. Detta er ikke ment som et selvmordsbrev eller noe altså, men jeg ser bare ikke poenget.
Sånn med hesten min, hjulingen min, venna mine, huset, gutta. Alt blir bare rot. Hesten får ikke trimmen hun trenger, hjulingen trenger service, venna trenger støtta mi, huset trenger penger, gutta? Ja.. Offnei. Dessuten har jeg brukt så masse penger på klær å surr i dag, så jaja! Men du får fortsatt ha en god dag! Jeg er ikke ferdig med å sutre, så jeg skal holde på en stund til, men gidder ikke skrive mer, så jeg bare går å griner et sted eller no.. ;)
mandag 31. august 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
To live is to die
SvarSlett