torsdag 6. mai 2010

Høyt elsket, dypt savnet

  
Til ære for deg Lise Marlene ♥

Jeg savner deg så masse. Fatter ikke at du er borte fra oss. Du var alles solstråle, alltid noe på hjertet. Savner de gode stundene vi hadde sammen på skolen. Farlige rideturer i skogen, gjemme oss for lærerne så de ikke skulle se at vi røyka på gården, dynka Halvor med vannbøtter og selvfølgelig de gangene vi dro på tur sammen.

Den uforglemmelige rapen vi lagde på skolen, breakdance og alt det søppelet vi gjorde.
Den perfekte trekløver; Lise, Sunne Dina -på samme stedet, vi bringer glede, vi bringer glede.♥


Denne sangen, vil alltid være et minne om deg. Husker jeg lo sånn når du sang etter på begynnelsen! 



Hvil i fred, kjære lille Lisemor! Du vil alltid ha en plass hos meg. Minnene tar jeg godt vare på. Vi sees igjen, jenta mi ♥

Automatskrift

Automatskrift betyr at en sjel fra "den andre siden" skriver igjennom din hånd. 


For et par uker siden, ringte mamma meg og fortalte om automatskrift. Hun hadde fått høre dette igjennom et vennepar av oss, og virket veldig spennende. Det tok to dager fra hun ringte denne Inger, og til hun fikk i papirform i posten.

Inger er ei som bor i Lillestrøm, og driver mye med automatskrift. Sjelen som skriver igjennom hennes hånd heter Jon Møller. Han levde på 1800-tallet. Jeg syntes dette hørtes skikkelig spennende ut, og skulle selvfølgelig prøve dette selv! Mamma ringte for meg- siden det var denne dagen jeg fikk vite at Lise var borte.... Jeg fikk brevet i posten på mandag!

Dette er virkelig noe av det sprøeste. Man kan virkelig se at det ikke er Inger som har skrevet! Hun har selvfølgelig renskrevet alt på pc, men fikk også med orginalpapirene.

Renskrevet- 3 sider.


Orginalpapirene...
Tydelig, sant?

Det som er med automatskrift, er at du bare ringer, sier hva du har lyst til å vite og du får svarene sendt i posten. Enkelt og greit. Jeg ville ha svar på hvem jeg er, og hvem jeg var i mine to siste liv. I følge Jon Møller er jeg en snill og søt jente, men som har litt sorg (som sagt, ringte rett etter Lise ble vekk...) Jeg er usikker på framtiden min, men han ser at det går bra. Må bare ikke tenke for langt framover. Jeg skal klare lekser og oppgaver, og at psyken min kan jobbes litt med. Jeg må lære meg å ta modigere valg, og stå på mine egne bein. 

Han sier at det vil komme flere menn, og jeg vil kanskje få to barn. Dette er frem i tid. Jeg må være åpen for dem jeg møter, og se hvem jeg trenger. Har ikke problemer med relasjoner, og jeg skal ha hesten min en stund til. Senere i livet vil det være smått med tid til hest, men det vil etterhvert komme igjen. Jeg har levd i ca 360 liv!

Tidligere liv;
(Mann). Jeg var en stor kriger, i Amerika- ørkenen. Ca 19 år, og er indianer. Jeg ble kalt Spotted Eagle. Jeg var en Apache. Dette er for 206år siden. Jeg drar til Mexico om natten, stjeler hester og røver kvinner. Mange var redd for meg. Jeg ble drept av Mexicanere og blir kastet i en elv.

(Kvinne). Jeg var visst en fin dame. Jeg bodde i Sverige for ca 100 år siden. Jeg var rundt 30år, og var kona til en med høy stilling. Jeg hadde tjenere og stort flott hus. Utsikt mot havet. Jeg og mannen min eide store skuter. Vi hadde også to barn. Hadde mange fine kjoler. Jeg dør i barselseng- gravid, og barnet i magen dør. De to andre vokser opp.

~~
Dette er bare stikkord. Det er mer i papirene, men mye av det er ganske privat. Dette er veldig interessant, og jeg ble sjokkert over at han mange ganger traff spikern på hue! Jeg fortalte ikke at jeg hadde hest, men den så han. Arkene med skriften hans er også ganske overbevisende!

Sprøtt, huh? 

onsdag 5. mai 2010

Oi! Var det i dag?

Ja, jeg hadde selvfølgelig glemt at norsktentamen var i dag- hadde mine anelser, men var ikke helt sikkert. Så jeg møtte opp, uten pc såklart -.- Jeg måtte da skrive for hånd, og kan si at jeg skal huske pc til engelsken i mårra! Det positive er at jeg ble fornøyd med arbeidet mitt, så får vi se hva hu greia sier...

Silje og jeg har rydda og vaska huset i dag, faktisk! Har ikke gjort det på over to mnd, så kanskje på tide? :p Angel måtte pent stå ute mens vi gjorde rein, så hu har lagd fiiine hull i hagen. Snill bisk -.-

Kenguruuuu 


Jeg har også nesten lest ut boka mi! Den tredje boka i Twilight-sagaen- Eclipse. Den er bra, og jeg gleder meg som en unge til filmen kommer! :D

Formørkelsen... :D


Nuh er det Paradise, så får stikke!
Hejjdåå

tirsdag 4. mai 2010

Ny header

Tja, som dere kanskje ser, har jeg lagd meg en ny header. Er ikke spesielt fantasirik, så det får bare bli sånn en stund fremover :p Tar gjerne imot forslag altså! :D


Nå er det Frustrerte fruer, så vi blogges i måååårååå! :D

Slem hund!

Klokka dura 05.30. Så flink som jeg er, stod jeg opp, kledde på meg, og spiste frokost før fjøstjenesten klokka 06. Siden Kjell Tore og Ingrid skulle av gårde med Nala til veterinæren i går, tok de med seg buret. Derfor ble Angel løs, mens vi var på Melsom.

I smådyrfjøset har det kommet mange søte lam, og killinger. Tre av lammene er kopplam, og nr. 35 har jeg døpt Lambi. Han er sååå nydelig, men veldig liten og ynkelig, stakkar.

På vei hjem, begynte det å snø, blåse og regne om hverandre. Skikkelig penvær! Ikke nok med det, men på vei inn døra, møtte en superglad hundebofs vårs, og kjempestolt over arbeidet sitt; det vil si: Terrorisere toalettmappa mi, den ene skoa til Hilde, hårsprayen, hårvoksen, og hårkur. Oppvasktablettboksen, veska mi, veska til speilreflekskameraet, sekken min, og ja- det meste som var ødeleggbart. Gud hvor glad jeg var i den bikkja akkurat da. Det gikk på hue og ræva ut i drittværet, og måtte pent sitte der til jeg ikke ville vri av hue på henne. Så nå har hun fått frokost, og ligger under bordet med kanskje litt skyldfølelse? Best for a. Så får vi tilbake buret etterpå, og ikke snakk om at hu får gå løs aleine i huset igjen!

Kamerareimene..

Veska mi...

Alt som lå på gulvet etter bikkja...

Men jeg stinker ku, sau, geit og hund, så tenker jeg stuper en tur i dusjen! ;D

mandag 3. mai 2010

Det smalt fra rett ræv

Jeg var ute og øvelseskjørte med Kjell Tore. Vi kjørte mot Vear, og foran oss var det en syklist som sykla midt i kjørebanen min. Jeg sjekket at det ikke kom noen i møte, og blinket meg forbi. Da jeg var foran syklisten, og skulle legge meg inn igjen, var det plutselig en bil som hadde tatt min plass i rekka. Jeg fikk ikke kommet meg inn igjen. En lys bil kom meg i møte, og jeg fikk panikk! Enten kjøre i sida på han som hadde sneket seg inn forbi syklisten bak meg, eller kjøre rett i fronten på han som kom i møte. Jeg visste at begge deler ville være min skyld, så jeg slapp rattet og lukket øynene. 


Kjell Tore vekket meg akkurat idé det skulle smelt. Det var virkelig en fæl drøm, og var overlykkelig at det ikke hadde skjedd. I dag skulle vi til Horten å se på en båt. Ingrid skulle øvelseskjøre, så jeg og Thomas satte oss pent i baksetet og gomla godis. Vi skulle kjøre over Barkåker, og da vi kom til innkjøringa, blinket inn, og skulle akselere bortover sletta, hørtes det et smell, og bilen ble dyttet til side. Ingrid stoppet til siden, og Kjell Tore gikk ut. Dama i den hvite Chrysler Stratusen hadde ikke overholdt sin vikeplikt og kjørt rett i sida bak på oss. Hun hadde snakket i telefonen, og hadde tydelig glemt å se seg rundt. I tillegg hadde hun ikke EU-godkjent bil, og ble ganske frustrert- brettet ut som hvordan livet hennes var med mange biler, mann og åtte unger. Så hun og Kjell Tore ble enige om å ta dette privat.


Etter å ha sett skadene på Passaten, regnet Kjell Tore ut at det kom til å bli en dyr reparasjon. Bakfangeren, hjulbuen, og felgen ble i grunn litt most og det ville i tillegg komme en regning på bakstillingskontroll. Ingrid ble selvfølgelig ganske skjelven etter hendelsen, så jeg skulle kjøre resten av veien. Bilen kjentes ikke noe spesielt annerledes ut på veien, så eventuelle skader i bakstillinga kunne ikke være så alvorlige.


I tillegg til at vi hadde tre L'er bak, så ikke det ut til å funke noe særlig...


Jeg tenker på nytt. Jeg drømte jo at dette skulle skje! 

- Dina

søndag 2. mai 2010

The moment of truth

Det er diverse sider av meg, som jeg sjeldent viser, eller snakker om. Dumt er det, men føler jeg blir sett på som gal, skulle jeg på et slags vis briefa med det. 


For å si det rett ut, så driver jeg med en slags "utdanning" på si. Jeg skal bli healer. En god healer. Evnene har jeg, og har hjulpet både venner og bekjente med forskjellige ting. Jeg er en person som stoler på underbevisstheten, og går som regel alltid etter magefølelsen- det er den som er riktig. Healing er en slags behandling, som består av energier. Det er aldri noe hard fysisk kontakt, jeg gjør det med tankene og beskjedene jeg "får".

De fleste har hørt om eller sett på den sjette sans på tv. Det er på samme måte. Jeg har overrasket med selv flere ganger, vite hvor ting er, hva som vil skje, og at faktisk det kneet flytta seg under en behandling! Målet mitt er å få god tro på meg selv, og kunne være i stand til å hjelpe andre mennesker og dyr.

Har tidligere blitt testa på detta område av min eks. Han var litt tvilsom til akkurat detta, og testa meg ut ved Hortensveien, der det tidligere det året hadde vært en fæl ulykke. Han sa ingenting om saken, det skulle jeg finne ut selv. Det var en rød bil som hadde kjørt av veien- en død. En bil ved merke som begynte på M, det stemte, det var en Mitsubishi. Vi var også på Barkåker, ved jernbaneovergangen. Der var det et hus som hadde brent ned, og folk sa det hadde spøkt no frøktelig der. Jeg kjente bare at det knøyt seg i halsen, og at jeg ikke fikk puste. Akkurat som å ha et tau rundt halsen. Han ble litt sjokkert, da jeg spurte om det var noen i nærheten som hadde hengt seg, for det var det. Rett over linja. Det samme var det da vi dro til den ene gården dems, hvor han mente bestemora (ellernoe) gikk igjen. Hun stod jeg ansikt til ansikt med i soveromsvinduet. Creepy. 


----------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg har gått dyrekommunikasjonskurs- d.v.s. å snakke med dyr. Har hatt noen rare samtaler med hesten min, som jeg stadig ler av. Sliter med å få det til med ukjente, men det kommer seg.

Jeg øver, øver og øver. Jeg vil bli dyktig på dette området, og er godt på vei. Er stadig vekk hos min faste healer, som veileder meg og gir meg nyttige råd og meninger. 


Tro jeg er gal, men dette er faktisk jeg noe jeg kommer til å skrive om i bloggene mine fremover. Dette er en stor del av hverdagen min, som har gjort at jeg er den jeg er i dag. Jeg vil dele mine erfaringer med andre, oppturer og nedturer- som alle og en hver har.

- Dina